Det er et veldig relevant spørsmål, Gunvor. Takk for at du tok deg tid til å spørre.
Det er mange måter å se dette på. I mitt hode er det ingen tvil om at bruk av Sano Helseprodukter gir de best mulig resultatene for en rebalansering etter at en hårmineralanalyse eventuelt viser ubalanser og mangler. Kosttilskuddene er av meget høy kvalitet og satt sammen på en måte som gir maksimalt ernæringsopptak for den enkeltes individuelle behov. Dette gjelder både for mange av kosttilskuddene alene og den totale komposisjonen av tilskuddsplanen.
Avhengig av den enkeltes situasjon kan en rebalansering av kroppen gå raskt eller det kan ta tid. Dette skyldes ulike årsaker og varigheten den enkelte har levd med sin ubalanse, som for eksempel med ensidig kosthold, ukyndig bruk av kosttilskudd, sykdom, medfødte ubalanser, blokkeringer, forgiftninger, psykisk eller fysisk stress. Så lenge pasienten er i en slik rebalanseringsprosess, uansett hvor lang den er, anbefaler jeg som førstevalg å bruke Sano Helseprodukter. Det er den sikreste måten å skape resultater på.
Hvis pasienten av personlige grunner ikke ønsker å bruke kostillskuddsforslaget, står vedkomne selvfølgelig helt fritt til å avslå tilbudet. Da er det opp til terapeuten og pasienten å komme opp med en alternativ plan som likevel over tid vil balansere kroppen. Det kan inkludere alt fra halv dose på Sano Helseprodukter, bruk av de viktigste komponentene i Sano Helseproduktplanen, bruk av ulike naturterapiformer alene eventuelt sammen med andre tilskudd, detaljert kostholdsveiledning basert på de individuelle og generelle kostholdsforslagene som er inkludert i hver hårmineralanalyse rapport pasienten får.
Når kroppen så har kommet i ernæringsmessig balanse og pasienten føler seg frisk, er det viktig å vedlikeholde denne balansen. En balansert kropp vil i stor grad klare å regulere dette selv, gitt et godt kosthold. Gjennom prosessen med rebalansering finner man dog ofte personlige svakheter som det bør kompenseres for regelmessig. Det kan skyldes medfødte utfordringer, at man ikke klarer å gi opp en spiseuvane, at man ønsker å trene hardt eller lett lar seg stresse.
Pasienten og terapeuten kan med fordel diskutere disse svakhetene åpent og prøve å legge en plan for vedlikehold. Det er vel egentlig her ditt spørsmål er mest relevant, Gunvor, og jeg håper du har et tillettsforhold til din terapeut som gir deg muligheten til å diskutere disse forholdene åpent. Da kan nemlig terapeuten hjelpe deg å velge gode alternativer.
∼ Jan Håkon