Mineraler påvirker ikke bare hverandre, men også vitaminer, proteiner, karbohydrater og fett. De påvirker hver og en av disse faktorene, og disse vil i sin tur påvirke mineralstatusen. Mineraler aktiverer enzymer, og vitaminer er synergister til mineraler i form av coenzymer. Derfor er det svært uvanlig at en mineralubalanse skulle kunne utvikles uten at man samtidig får en forstyrrelse av synergistiske vitaminer. Av samme grunn burde det være selvfølgelig at en forstyrrelse i utnyttelsen av eller aktiviteten av ett vitamin påvirker et synergistisk mineral. Mangel på vitamin D, for eksempel, kan bedømmes av dets funksjon. Vitamin D har en nær sammenheng med mineralene kalsium, magnesium og fosfor. Et antall symptomkompleks oppstår ved vitamin D-mangel, alle relaterte til en mangel eller en ubalanse mellom mineralene kalsium, fosfor og magnesium. Vitamin C påvirker jernopptaket og minsker tilbakeholdelsen av kobber. Bor og jern påvirker statusen av vitamin B2. Vitamin B2 påvirker relasjonen mellom kalsium og magnesium. Vitamin B1 forsterker tilbakeholdelse av nat- rium, B12 forsterker jern- og koboltopptaket, og vitamin A forsterker utnyttelsen av sink og motvirker samtidig vitamin D og E. Proteininntaket påvirker sinkstatusen etc.
Derfor gir en utregning av mineralstatusen en god ledetråd til vitaminstatusen- og behovet. Forskning på TEI innbefatter gjenkjennelse av de mange synergistiske og antagonistiske interrelasjonene mellom mineraler og vitaminer.