Hår er av flere ulike grunner et ideelt vev å benytte for analysering av næringsstatus og eventuell forekomst av tungmetaller. Å ta en hårprøve er skånsom og enkel å utføre. Det er dessuten lett å bevare prøven og å transportere den. Alle de viktige næringsstoffene og toksiske elementer akkumuleres i håret. Hår har vist seg å være spesielt egnet for å undersøke miljøets påvirkning på mennesket, både på globalt, regionalt og lokalt nivå. Å analysere den næringsmessige statusen gjennom hårmineralanalyser, har mange fordeler sammenliknet med analyser av andre vev, ettersom den viser graden av mineralenes funksjon i kroppen. Å teste mineraler i urinen måler bare hvor mye som utsondres. Blodet viser hvilke mineraler som for øyeblikket absorberes og sirkulerer innen de utsondres og/eller utskilles i lagringsdepoter. Blod- og urinprøver viser mineralstatusen i kroppen kun ved et visst tidspunkt. Mineralkonsentrasjoner som er igjen i håret derimot, representerer inntak eller eksponering som har pågått lenge, hvilket gjør hårmineralanalysen anvendelig for ernæringsmessige og epidemiologiske studier.

I dagens samfunn er mangelsykdommer som skjørbuk og beriberi uvanlige. Overernæring og næringsubalanse er derimot store pro- blemer. For eksempel samarbeider kalsium og magnesium ved mange av kroppens funksjoner. Bare magnesium alene er ansvarlig for funk- sjonen av hundrevis av enzymer. Men den normale enzymaktiviteten kan forstyrres, ikke bare av en mangel på magnesium, men dessuten dersom det normale forholdet mellom kalsium og magnesium er borte. En person kan ha tilstrekkelige mengder magnesium, men dersom kalsiumnivået er for høyt, oppstår en relativ magnesium-mangel som kan gi en forstyrret funksjon og til slutt en dårligere helsetilstand. Man kan ikke bare se mangler og overskudd i en hårmineralanalyse, men også de mange innbyrdes relasjonene mellom stoffer kan iakttas og tydes gjennom en hårprøve. Pr. idag er hårmineralanalyser det mest økonomiske og brukervennlige verktøyet som finnes for å undersøke og regne ut ernæringsmessige innbyrdes forhold hos individer, såvel som hele befolkningsgrupper. Oppfølgende tester hjelper også til å bedømme forbedringer i den næringmessige statusen etter at man har tatt tilskudd eller etter endringer i kosthold og livsstil.